- Note to self: 95% av informasjonen på web er skriftelig.
- Tekst på web er flytende og foranderlig. Du har ikke kontroll på den, så design med tanke på det! Bytt ut ipsum lorem og test designet ditt med ekte tekst. Tåler designet både mye og lite tekst? Eller kan man løse det på andre måter, med for eksempel flere maler for innholdsansvarlig å velge mellom? Kanskje kan du bruke flytende kolonner (multi-column layout) som justerer seg etter vidden på browservinduet?
- “Users don’t read” sa Jacob Nielsen i 1997. Hva er forskjellen på en ”leser” og en ”bruker”? Når man leser på web er man ofte i en annen modus, med ønske om å være produktiv og aktivt søkende etter informasjon. I motsetning til leseren, som er i en mer reflekterende modus når hun eller han leser en bok. Web-brukeren er derfor mer utålmodig og har behov for lett å kunne skanne teksten med blikket.
- Dette bringer oss videre til lesbarhet. Font størrelsene burde egentlig i dag ha økt i takt med større skjermer og oppløsning. Likevel tviholdes det rundt omkring på knøttliten brødtekst, noe det ikke finnes noen god grunn til. Linjeavstand påvirker også lesbarheten. For kort linjeavstand gjør det slitsomt for øyet å fokusere riktig, for høy linjeavstand gjør at øyet oppfatter teksten mer som en helhetelig form (striper) enn tekst. Informationarchitects.jp anbefaler en linjeavstand på 140% . Flere gode råd om lesbarhet finnes hos informationarchitects. (Takk, Heidi!)
- Selv om vi som designere ikke alltid har kontroll på selve tekstinnholdet bør vi likevel kunne reglene for riktig tegnsetting. Vi har tross alt arvet en viktig rolle fra typografene, med sine århundrer lange tradisjoner og stolthet. For eksempel er det lett å glemme at vi har egne anførselstegn på norsk … og vet du forresten hva et utelatelsestegn er? Regler for norsk tegnesetting finner du hos Korrekturavdelingen.
Håper å kunne fylle ut denne huskelista med flere punkter. Kom gjerne med innspill!
Foto: adactio
